DE EOLISKE ØYER

‍Lipari er hovedøya, og den første ankomsthavn for de fleste ferger. Øyas lille sentrum bærer samme navn som øya selv. Hotel Posidonia har en flott utsikt over byen og er et godt sted å gjøre seg klar; på kvelden våkner Liparis gater til liv. Øya er en fin base, og de andre øyene besøkes som dagstur.

Vulcano er neste stop. Her ligger Gran Cratere Volcano som ser ut som (og er) en fascinerende vulkan som puster, peser og stønner sulfurgasser, bedre kjent som svovel. Lukten av helvete (ref. Bibelen) ‒ nærmere bestemt hydrogensulfid ‒ tar litt tid å venne seg til, men det er det verdt.

Fotturen opp til toppen tar en liten time, og er ikke for de mest sensible. Det er heller ikke bykjernens høydepunkt, et naturlig utendørs sulfurbad (lett å forveksle med en gjørmepytt). Usikkert hvor sunt det er, men å rulle rundt i den varme gjørmen gjør unektelig godt. Etterfulgt av et naturlig boblebad i havet, som er varmet opp av termale varme bobler. En underlig følelse.

Videre følger Salina. En grønn, vakker og frodig øy. For filminteresserte var dette der Il Postino (Postmannen) ble spilt inn. Ta turen opp til Villa Aphrodite for lunsj og en imponerende utsikt. Panarea i øst er en mindre øy med utsikt rett på Stromboli. Eksklusiv og populær blant Sicilias formuende familier.

Tross mangfoldet fremstår nok den østligste øya som den mest makeløse. Stromboli er en perfekt trekantet vulkan, som reiser seg dramatisk opp fra det dype blå havet. Det hele toppes med konstant aktivitet som innebærer både et spektakulært lys-show når solen går ned, og det fandenivoldske når varm lava treffer kaldt hav.

Fergen vestover tar deg til det enkle liv på Filicudi, med lite turisme og der innbyggerne jobber med fiske og produksjon av vin og olivenolje. Alicudi er enda enklere. Her brukes fortsatt esler til transport. Den ene kafeen serverer det de måtte ha tilgjengelig, og losji er i private hjem.