HONG KONG

Når britene flyttet ut, flyttet fastlandskineserne inn. Kulturen er i endring, med godt påtrykk fra kinesiske myndigheter. Språket endres fra kantonesisk til mandarin, kultur influert av vestlig tilstedeværelse gjennom 500 år, døyves av det mektige kinesiske fellesskapet.                                                              

Transport                                                                                

De historiske trikkene med det passende tilnavnet Ding Ding, tar deg i et rolig tempo gjennom bydelene for hongkongdollar tilsvarende et par kronestykker. Utenfor hektiske Victoria Harbour får du et flott skue mot byens silhuett for samme beskjedne billettpris fra de gamle tre-fergene som frekventerer sundet. Med Octopus-kortet, som også kan brukes i kiosker og kaffebarer, blir kollektivreisene mer effektive. Trikker, busser og ferger er både rimelige og komfortable, men med mye bagasje er det greit å vite at Uber tar deg rundt i sentrum for et par tikroninger.

Språk

Som overalt hvor man reiser, er det høflig å ha en viss innsikt i landets historie, og ha tatt seg tid til å lære seg de enkleste høflighetsfrasene. Starter du dagen med å ønske «god morgen», Joh sun, er du allerede godt i gang. Den mest tradisjonelle hilsenen er derimot Nei hou ma? Sek jort faan mei? Som direkte oversatt betyr «Hvordan har du det? Har du spist ris nylig?». Helt naturlig i en matfanatisk kultur som dette. Selv om havnebyens innbyggere er stolte av sine 150 år under britisk styre, og de fleste snakker godt engelsk, er det kantonesisk som benyttes i dagligtalen. Det er ikke anbefalt å briljere med mandarin, da mange hongkongkinesere ikke ønsker å identifisere seg med Fastlands-Kina.

Mat

Som i de største deler av verden, er mat til for å deles. Er man mindre enn fire personer, bestilles gjerne halve porsjoner fra et større utvalg ved bordet. Enhver matkjenner vet at de gode smakene sitter i alle andre deler enn dem vi finner vakuumpakket hjemme. Fugl, fisk og kjøtt serveres med ben, skinn og fett, og innmat er den største delikatessen. Med stor respekt for ansiennitet tilfaller den siste vårullen eller dim sum-biten den eldste ved bordet. Det samme gjelder også ved skjenking i glass eller kopper, den eldste serveres først. Husk at den største synd er å stikke spisepinnene vertikalt i risen ‒ det betyr død, og kan raskt gjøre stemningen anspent.

Klima

Det er varmt, klamt og kaldt. Uavhengig av årstid og været utendørs går kjøleanleggene for fullt i butikker, kontorer og private hjem. Om våren er det ekstra fuktig, og selv om Hongkong ikke er et sted man må bevege seg særlig utendørs, kan det være greit å ha med seg både regnponcho og paraply. Gjennom sommeren kommer det ofte byger i løpet av dagen, men det er den intense luftfuktigheten som kan være utfordrende. Resten av året er det godt og varmt ute, gjerne å foretrekke fremfor bitende kulde innendørs. Bruk gjerne lette og luftige klær av lin eller silke utendørs, men ha med en genser for innendørsaktiviteter. Spjåkete joggesko hører med, men det får man best kjøpt lokalt.

Kultur                                                                                

I bysentrum pågår en urban kamp mellom det asiatiske og det vestlige, hvor mengder av restauranter gir en god smak av den internasjonale kompleksiteten i verdens travleste havneby. Byen er en smeltedigel av godt forankrede verdier fra konfusianismen, og mer kynisk vestlig kommersialisme. Templer og zenhager ligger side om side med finansinstitusjoner og handlesentre. Her er kinesiske høytider og internasjonale festivaler en like stor del av kulturen som Kung Fu-oppvisninger og klassiske kantonesiske operaforestillinger. For å oppleve tradisjonelt kantonesisk hverdagsliv ta turen til fiskelandsbyene rundt på halvøya, eller ta fergen lenger ut i øygruppen.

‍