Fra kong Sigurd Jorsalfare besøkte øya i 1110 har den hvitvaskede øya utenfor Barcelona tiltrukket seg kreative og nytenkende. På 1920-tallet ble Ibiza en møteplass for malere på søken etter det pastellfargede kunstnerlivet. Etterfulgt av mer eller mindre politisk engasjerte idealister og alternativkulturelle på 60- og 70-tallet.
Fra et tilbakelent kunstnermiljø var veien kort til å bli verdens ledende klubbdestinasjon. Den avslappede hippieøya var nå en av verdens mest eklektiske klubbscener, godt fremstilt i den fiktive dokumentarfilmen om Frankie Wilde. Klubbmiljøet på Ibiza har vært forsøkt regulert gjentatte ganger, men i 2015 innførte det spanske turistkontoret restriksjoner for den utagerende festingen. Visstnok finnes det enda klubbmiljøer rundt Ibizas bysentrum og ved Sant Antoni som attraksjon for turister, men dagens Pacha, Amnesia og Privilege fungerer mer som scener for omfattende show og konsertproduksjoner.
José Padillas kommersielle Café del Mar og den lokale favoritten Beachouse Ibiza holder det fortsatt gående. De velkjente loungerytmene som akkompagneres av sval bris og lyden av bølger mot stranden, samsvarer godt med hverdagslivet på øya, som nå heller omfatter spirituelle dager med en sjaman eller et tilskudd av libidinøs kraft med en mester i Kundalini yoga enn utagerende festing.
Ibiza har nå blitt en gypset favoritt ‒ et sted for helse og velvære. Over hele øya ligger fincas ‒ tradisjonelle landsteder, som kan leies privat, eller er etablert som komfortable boutique-hoteller. Blant våre favoritter er landlige Ca Na Xica, som med 20 rom også er et smakfullt sted å besøke for lunsj på terrassen. Rustikke La Granja, som i all sin enkelhet tilfredsstiller enhver bonvivant. Eller et av de åtte rommene ved mer urbane La Torre del Canónigo, som hviler på byens festningsmur.
Foto:
Eilert Larstorp Paulsen, Shutterstock