Pilgrimsleden The Way of St. James går fra Saint-Jean-Pied-de-Port til Santiago de Compostela. Ruten kan forseres både med hest og sykkel, men den største bragden er å gjennomføre caminoen til fots. Helst alene. Noen deler opp ruten i ukeetapper og bruker år på å fullføre, men opplevelsen blir større av å gjennomføre turen på en god måned.
Sommerferien er som tilrettelagt for å vandre Spania på tvers, via den velkjente pilegrimsruten Camino de Santiago. 800 km høres langt ut, men fordelt over 5 uker blir det 20‒25 km per dag, overkommelige dagsmarsjer med rikelig tid til pauser.
Ruten starter i Saint-Jean-Pied-de-Port i Frankrike. Det er et flott stykke nedover Pyrenéene, men mange velger å starte i Pamplona. Hit kommer du enkelt med buss fra Santander eller Barcelona. Uansett hvor du begynner din vandring, besøk et pilegrimskontor eller kirke for det obligatoriske passet som gir deg rimelig, om ikke gratis, overnatting ved herbergene underveis.
Du sover spartansk på vandrerhjem eller ekstravagant på paradores. Uansett, så sover du godt.
De første 65km går via det vakre klosteret ved Roncesvalles til Pamplona. En livlig by takket være byens to universiteter, og mange besøkende. Den kompakte og historiske delen Navarre har vokst til gjennom byens 2000 år lange historie. Her ligger trange smug og bygninger fra flere århundrer, fulle av butikker og serveringssteder. Vermutería Dar la Lata, Bar Gaucho og Café Iruña hvor Ernest Hemingway skrev Og solen går sin gang. Byens torg, Plaza del Castillo, fungerer som byens storstue. Følg gjerne en av gangveiene langs elvene Arga, Elorz eller Sadar inn eller ut av oldtidsbyen.
Langs ruten bor man enkelt på herberger eller råflott på de mange paradorene. Via Logroño går turen mot festningsbyen Burgos, kjent for den gotiske katedralen og nonneklosteret Santa María la Real de Las Huelgas. Gatene i middelalderbyen er fulle av smakfulle spisesteder der pilegrimer og bussturistene samles utover kvelden. Historieinteresserte kan oppsøke graven til den legendariske El Cid. For en utmattet vandrer er dette et flott sted å tilbringe natten. Det offentligeherberget Peregrinos de Burgos fungerer utmerket, mens Palacio de Burgos girupåklagelig komfort.
Lysets endring fra morgengry til skumring og lyden av grusen under skoene kjennes befriende
Messingskjellene viser vei gjennom paradegater og åpne plasser i den nye delen av León, og videre til torgene i den sjarmerende gamlebyen, hvor tapasbarene ligger tett i de trange gatene. Finn sjelero i krypten ved Basílica de San Isidoro, eller la degforføre av kortreiset viner fra Tierras de León, Ribera de Duero og Vino del Bierzo. Byen er en fin blanding av det moderne og det historiske. Foruten katedraler og kirker har byen eget Pantheon og palasset Casa Botines, som er utsmykket av Gaudí. León har egen flyplass, og det går tog (3 t) fra Madrid. Bo komfortabelt ved Hospedería Monástica Pax.
Pilgrimsleden går gjennom gårder og åkre, sletter og fjell, blant druer og mais, i veikanten og gjennom byer.
Bålrøyken ligger lavt over stråtakene på de enkle steinhusene. En par skjenkestuer serverer enkle retter som caldo galego og lokalt brygg. Her snakkes det fortsatt gallisk,en særegen blanding av spansk og portugisisk. Utsikten er like imponerende som landsbyen. Byggeskikken med det runde steinfundamentet som stammer fra steinalderen, er bedre kjent fra tegneserien Asterix. Herfra er det kun 150 km igjen til pilegrimsmålet, og vandrere passerer hele døgnet. Nye, og stadig måpende ansikter blir like overrasket over den enkle landsbyen, og steinkirken som ble oppført i 836.
Siste uken dukker busslastene med dagsturister opp. De ser på deg med beundring, du er en pilegrim, de vet de selv kun er turister. Du er en attraksjon. De tar bilder. Isolasjonen er borte. Hverdagen du forlot nærmer seg.
Nå vil du bare fram
Byen med et av Spanias beste universiteter er mållinje for tusenvis av pilegrimer som ankommer daglig, men også et populært turistmål. Kontrasten er stor fra roen langs landeveien på den spanske landsbygden. Her er det høy stemning ved barer og utesteder, hvor studenter og busslaster med charter-pilegrimer feirer sin egen tilstedeværelse. Visst føles eufori over å ha kommet frem, men det er et brutalt møte med hverdagen etter nesten 800 km med egne tanker. Katedralen er et fredfullt sted å samle tankene, mens den livlige byen er en god på minnelse om det livet som venter hjemme.
Å vandre ukevis i åpent landskap blant pilegrimer fra alle verdenshjørner utvider horisonten, og gir en større innsikt - i seg selv og i verden. Stans når du ønsker, eller utfordre deg selv og fortsett når du egentlig ikke orker. Noen får åpenbaringer, andre en påminnelse om de egne verdier. Mest av alt gir veien tid til refleksjon, ettertanke og fantastiske menneskemøter.
De beste 100 km er fra Santiago til Finisterre, der du ser havet foran deg. Eufori over å ha gjennomført. Melankoli over at du er ved veis ende. Les mer her
Foto:
Eilert Larstorp Paulsen | Shutterstock
