BELEM TIL CUSCO

AMAZONAS

Mellom Macapa og Manaus er Amazonas en bred brun motorvei hvor du seiler blant containerskip og lektere med tømmer. Det er beitemark og ikke regnskog som dominerer elvebredden. Du kommer tettere på jungelen inn mot Belem eller nærmere Tres Fronteras, hvor Peru, Brasil og Colombia møtes. Enten du reiser komfortabelt med en cruisebåt, effektivt med hurtigbåt eller langsomt med lasteskip, blir du imponert av elvens omfang.

Små hurtiggående båter med flyseter og aircondition (Lancha) kjører daglig mellom byene. Effektivt, skjønt ingen stor reiseopplevelse. Lasteferger (Lento) går flere ganger i uken, men rutetidene er kun veiledende og reisetiden varierer etter last og vannstand i elven. Du kan betale ekstra for en privat lugar med ac, men de er ofte små og uten vindu. Med eget rom er du skjermet, derimot er det en større opplevelse å sove i hengekøye på dekk. 

For lastebåt er prisen rundt €20 per døgn for hengekøyeplass på dekk. 3 måltider er inkludert eller kan kjøpes for et par euro. Du kan gå av fergen hvor du vil, men det kreves ny billett for ombordstigning. Du bør ha med hengekøye og tau til å henge den opp, pledd eller tynn sovepose og en skjøteledning. Alt annet finnes ombord. Vær tidlig ute for å sikre deg en plass nær stikkontakt, vekk fra trapper, toaletter, høyttalere og motorrom.

2/3 av verdens arter finnes i amazonasregnskogen

Ombord går dagene i bedagelig tempo. Det er drikkevannsfontener, du får servert måltider og det finnes kiosk som selger tannkrem, kjeks og øl. Urfolk som border båtene underveis for å selge frukt, nøtter, sjømat og håndarbeid et høydepunkt. Det kreves utflukter til fots eller med kano for å oppleve jungelens dyreliv. Cruiseskipene benytter redningsbåtene for ekskursjoner istedenfor å subsidiere lokale guider fra landsbyene.

BELEM

En spennende by med yrende marked, gode restauranter, variert arkitektur og mange kjøpesenter. Bydelen Nazare er ryddig og sivilisert. Her finner du barer og hotel med vestlige priser. Det syder av liv i Campina, særlig rundt handelsområdene ved Travessa Padre Eutiqio. Estacao das Docas fascinerer noen, men en lunsj ved Ver-o-Pes er mer stemningsfullt. Fiskernes nabolag Cidade Velha er et mer fredelig alternativ.

Byens ferskvaremarked er rufsete, likevel er de ulike områdene for fisk, fjærkre, oljer, frukt og grønnsaker verdt å oppleve. Selv om byen bugner av nedfallsfrukt fra mektige mangotrær, selges det underlig nok mango på markedet. Her får du også acaibær til prisen av poteter. Frukten som selges til hinsides priser i Europa smaker ikke godt, men promoteres som sunnere enn blåbær. At regnskogen hugges ned for å dyrke denne palmefrukten blir fort glemt.

Les mer i guide til Belem

SANTAREM

Bosetningen brer seg mellom fergehavnen og en sementfabrikk. Hver morgen yrer det av liv ved Mercadao 2000 når hundrevis av fiskere losser fangsten fra båtene til markedet, og jordbrukere laster sine varer andre veien. Langs promenaden rulles det ut matvogner gjennom dagen, og utover kvelden samles byen innbyggere ved elvebredden for et rimelig måltid i den svale brisen.

Gjennom formiddagen underholdes du blant markedsboder og butikker i byens sentrum. Hengekøyer og annet utstyr for opphold i jungelen er fine souvernirer. Mercado Modelo kan du fint styre unna, mens i den gamle markedshallen Mercado Muncipal har grønnsaksboder blitt byttet ut med matboder. En lokal favoritt for frokost eller lunsj.

Ettermiddagen tilbringes best i Alter do Chao. Finn veien til Avenida Mendonca Furtado og hopp ombord buss 19. Inngang bak, avstigning foran. Du betaler 5 reis når du passerer kontrolløren. Landsbyen i seg selv er ingen stor opplevelse, men sandbanken og strandrestaurantene er verdt besøket. Ta plass i vannkanten og bestill dagens fisk.

Vel tilbake i Santarem er Massabor Orla det opplagte valget for middag, ta likevel heller turen til hysj-hysj restauranten Boteco de Pereco. Andre gode alternativ er Churrascaria do Gaucho og Churrascaria Sabor do Sul. Elvepromenaden passer fint for en rolig og stemningsfull avslutning på dagen. For natteliv sjekk ut hysj-hysj baren Caminho de Casa.

PARINTINS

Den vesle byen ved Tupinambarana er kjent for en av de største festene i Amazonas. Festival de Parintins som finner sted i juni stammer fra kampen mellom to grupper; Boi Garantido og Boi Caprichoso, og myten om Boi-Bumba. I dag er dette en spektakulær feiring med folkemusikk, dans og kostymer i en imponerende parade. Resten av året kan du oppleve forberedelsene til folkefesten ved Galpao Central do Boi Caprichoso.

Få med deg byens beste frokost ved Cofee Ray og smak deg gjennom kortreiset spesialiteter ved Mercado Municipal Leopoldo Neves. La deg sjarmere av lokal kultur langs Avenue Amazonas. Få med deg ankomster og avganger ved Porto de Parintins. Tilbring ettermiddagen ved uteserveringen til Villa Bulcao og kvelden ved Bar Do Joel eller Tupinam Bar. Legg gjerne inn besøk til urbefolkning ved Rio Uaicurapa eller Igrape Tigre. 

Uansett om du reiser med cruisebåt, lastebåt eller hurtigbåt bør du ta deg tid til å oppleve sideelvene. Mens du seiler blant plantasjer, åkre og kvegdrift i hovedleden, kommer du tett på urfolk og dyreliv innover myriadene av tilløp

MANAUS

Da briten Henry Wickham smuglet 70 000 gummitre-frø til plantasjer i Sørøst-Asia i 1876, mistet Brasil sitt monopol. Handelen stagnerte og byens forfall begynte. Under det militære diktaturet på 1960-tallet ble byen gjort til frihavn for å bidra til sysselsetting. Godt hjulpet av store mineralforekomster har Manaus blitt en industriby. Mange reiser hit for å oppleve urfolk, men byen er sjarmløs og det kulturelle er iscenesatt for besøkende. 

Operahuset står igjen som et monument over glansdagene, ellers er det Feira Manaus Moderna, Parque Municipal do Mindu og urbane severdigheter som er høydepunktene. Selv om byen ikke er billedskjønn har den mange gode barer og det er kort vei til flytende restauranter og boutiquehotell i elvens delta. Manaus er siste by langs Amazonas med veitilgang, likevel ankommer de fleste med båt eller fly, alle er storslåtte reiseopplevelser.

Les mer i guide til Manaus

COARI

Den intense handelsplassen passer ikke for alle, men vil du oppleve en rå og usminket by langs ferdselsåren har Coari mye personlighet. Her som ellers avhenger havneforholdene av vannstanden. Du kommer derimot tørrskodd i land og når sentrum etter et par hundre meter. Ingen av hotellene utmerker seg og det er enkel standard. Ved Porto du Produtor Rural finner du båter som tar deg innover Amazonas sidelever, til store naturopplevelser.

Byen har ingen severdigheter, men et godt ferskvaremarked samler jordbrukere, jegere og fiskere, de fleste tilreisende fra ribeirinha bosetninger. Urfolket i disse små fellesskapene langs elvebredden lever enkelt, og er svært tilknyttet naturen. Kontrasten til arbeidere ved gassfelt og regnskogens tømmerhuggere er brutal. Styr unna den livligste baren Escadaria, ta heller plass på en av flytebryggene i lagunen eller hyggelige Continental i havnen. 

Det er sporadisk telefondekning. Båter og landsbyer har Starlink (Wifi)

TEFE

Langt fra noen ferieby, derimot gjør flyplassen at flere eventyrsøkende turister begynner sin amazonasreise her. Hotellene i Rue Duque de Caxias og stedene til Stylo kjeden har utlendingspåslag. Andre overnattingsteder har enkel standard, men desto mer sjarm. Tefe er kjent for produksjon av paranøtter, tobakk og tørket fisk. Om morgenen kan du følge de lossende arbeiderne fra elvebredden til markedet, for bekjentskap med lokale varer.

I etasjen over ferskvaremarkedet er det enkle steder som serverer lokal frokost og lunsj. Tar du lunsjen i Alvaraes får du med deg Sumauma Gigante. Byen samles ved flytebryggen utenfor småbåthavnen ved solnedgangen. Utover kvelden rigges det til matboder ved byens festplass, Publica Remanso do Bota. På vei hjem går du forbi byens nattklubb Fenix. Puben under kan fint unngås, imens er det god stemning i andre etasje.

SANTO ANTONIO DO ICA

Hverken ferskvaremarked eller gode hotell, men omringet av naturreservat og urbefolkning er byen severdig. I hovedgaten Avenida Costa e Silva ligger skole, lekeplass og kirkegård side om side. Det er frilynt stemning ved Frigideira bar og løssluppent ved nattklubben Roxinol. Kontrasten er stor til restauranten Diamante, som er etablert for turister. Du bor enkelt og greit ved Hotel Alex, Hotel Lirian's eller Hotel Amazon Way.

Santo Antonio do Ica er naturlig stopp for lastebåter og hurtigbåter på vei til Manaus eller Tabatinga. Sentrum har både butikker og serveringsteder, det meste foregår likevel i havnen. Her selges fangst og handelsvarer sanket eller produsert i området. Tar du deg tid og viser interesse får du raskt muligheten til å oppleve ulike urfolksgrupper i Amazonas. Du kan også betrakte stemningen på avstand, med en kald øl på terrassen til Djlama.

SAO PAULO DE OLIVENCA

Urfolk indigenas fra en rekke stammer gir den vesle bygden særpreg. Enten du stiller til gudstjeneste eller blir med på fotballkamp blir du vel tatt imot. I sentrum finnes butikker, gjestehus og serveringssteder. En liten landingsstripe gjør at du kan ankomme med fly, men de fleste reiser hit med båt. Fergene legger til ulike steder avhengig av vannstanden i elven, oftest benyttes Porto Principal do Solimoes som ligger 800m fra torget

Hotel Flamengo er byens største overnattingssted, men den populære baren gjør at Hotel Sara kan være et godt alternativ. I helgene valfarter byens innbyggere til serveringstedene rundt parkanlegget ved Ajaratuba. Slapp av med god mat og drikke ved Batista eller Mario's mens barna plasker i lagunen. Sao Paulo de Olivenca er et forunderlig sted hvor tiden står stille. Byens hovedinntekt er hverken fiske eller gass, men eksport av sand.

TRES FRONTERAS

Trestatsgrensen hvor du visumfritt kan raljere fra land til land er populært reisemål for turister som besøker Colombia. Flyene går i skytteltrafikk fra Bogota, og Leticia har vokst fra en isolert jungellandsby til en stor og ståkete bosetning. Byen har mange overnattingssteder, restauranter og nattklubber, men mangler kulturelle severdigheter. Tabatinga er siste havn for fergene fra Belem, Macapa og Manaus. En hektisk grenseby og lite mer. I Santa Rosa er det snev av rural idyll og du finner flere enkle gjestehus og serveringssteder.

Tabatinga har vokst fra en militær utpost til en by med 100 000 innbyggere. En intens blanding av urfolk og tilflyttere oppsøker markedet for kjøp eller salg, og barene for å utligne fortjenesten. Foruten smugling av kokain, driver valutahandel byens økonomi. Ulike ferger legger til ved ulike havner i utkanten av sentrum, men en taxi får deg raskt til Colombia eller Porto Municipal for kano over til Peru. Det er ingen grunn til å bli i Tabatinga

Husk å stemple passet ut av Brasil dersom du skal videre til Colombia eller Peru

Leticia er det sydligste punktet i Colombia. Lastebåtene legger til ved Calle 3, mens kanoene som tar deg inn i elvedelta eller over til Peru legger til ved Calle 8. Taxi tar deg enkelt til flyplassen eller inn i Brasil. Byens beste restaurant er Cevicheria Nativo. Tierras Amazonicas er en turistfelle. For drinker anbefales Mossh Bar. Det er en kurios spasertur langs Malecon Turistico og videre gjennom Puerto Colombia til Flor de Loto.

Santa Rosa de Yavari ligger på en fløyvialøy i Amazonas. Kanoene fra fastlandet og hurtigbåtene fra Iquitos legger til ved Marina Embarcadero, mens lastebåtene til Iquitos legger til ved Marina Ingrapesa. Billetter kjøper du ombord. Restaurantene Rio Gamboa og Brisas de Amazonas er de beste spisestedene, hvorom Hotel La Isla har enkel men grei lokale standard. Som et fredelig alternativ kan Santa Rosa være beste base ved trestatsgrensen.

COLOMBIA

Det er hurtigbåter på Rio Putumayo mellom Puerto Assis, Puerto Leguizamo og Puerto El Encanto. Og sporadiske båter via San Antonio del Estrecho mot San Antonio de Ica. Du kan også reise på Rio Caqueta fra Florencia til La Tagua og videre på Rio Putumayo. Denne delen av Colombia er konfliktområde og ruten via Coca (Francisco de Orellana) er å foretrekke.

ECUADOR

Lastebåt på Rio Napo fra Francisco de Orellana (Coca) til Iquitos tar over en uke. Ukentlig hurtigbåt fra Coca til grensen (Nuevo Rocafuerte), og fra Pantoja til Mazan tar to-tre dager. Det anbefales god tid for å oppleve sideelvene og den velbevarte nasjonalparken Yasuni.

PERU

Hurtigbåter med avgang stort sett hver morgen, tar deg fra Santa Rosa til Iquitos på få timer. Lastefergene kaster gjerne loss på ettermiddagen og tar et par dager før de kommer frem. Vel om bord er rutinen den samme. Det serveres mat og selges kioskvarer, men det er generelt enklere standard i Peru, enn i Colombia og Brasil. Ombord de eksklusive cruisebåtene er det fortsatt vestlig komfort. Kjennskap til spansk gjør reisen enklere.

IQUITOS

Der Rio Napo, Rio Tigre, Rio Maranon og Rio Ucayali danner Amazonaselven ligger verdens største by uten veitilgang. Enten du følger elven fra fra Quito, Lima eller Cusco er det en stor reiseopplevelse. Selv om byen ligger mer enn 3000 kilometer fra munningen av Amazonas, befinner den seg kun 100m over havnivå. Det er en uke til nærmeste landevei ved Sarameriza (Porvenir).

Når markedsdagen er over og varene skal losses blir det hektisk i havnene. Utover ettermiddagen blir ølkasser og sekker med ris båret ombord ferger i de gjørmete havnene. Det er her du blir oppdatert på ruter og forventede avganger. Rederiene har ulike havner. Sjekk ut Puerto Masusa-Senasa, Puerto Eduardo, Puerto Morochita og Puerto Henry.

Les mer i guide til Iquitos

Daglige hurtigbåter til Santa Rosa (Leticia) tar en dag, mens lastebåter tar 2-3 dager. Lastebåter fra Iquitos til Yurimaguas tar 2-3 dager. Det er en flott tur til Chiclayo eller Trujillo ved Stillehavet via Tarapoto, Moyobamba og Chachapoyas. Du kan også reise til Lima via Atalaya eller Pucallpa. Landeveien fra Kiteni eller Santa Rosa anbefales ikke.

Amazonas flyter fra Andesfjellene til Atlanterhavet

CONTAMANA

En veletablert og velvoksen landsby som kun nås med fly eller båt. Ta en øl ved elvebredden, spis rimelig ved gode serveringssteder, besøk urbefolkningens landsbyer, bad i varme kilder og opplev dyrelivet i regnskogen. Contamana er et reisemål i seg selv. Her går hverdagslivet sakte, men du er omringet av opplevelser, har gode overnattingssteder og mange kneiper for smakfulle måltid.

Ta frokosten ved Mercado Senor de los Milagros markedet som brer seg utover elvepromenaden. Dagen benytter du ved varme kilder eller i jungelen på søken etter de mest eventyrlige fossefallene. For solnedgang tar du plass ved Nautica eller en av de andre prammene på elven, før du spiser godt ved Bavaria eller hos Jean Pierre. Natten danser du bort ved Charapa's eller andre barer.

PUCALLPA

På få år har byen vokst til den tiende største i Peru. Det er byggeprosjekt i alle retninger, og resultatet av den raske utvidelsen er godt merkbar. Et par spennende markeder ellers er Pucallpa en sjarmløs bosetning. Utenfor sentrum ligger Cashivocochasjøen og noen varme kilder. Her finnes også en rekke senter for naturmedisin som lokker turister til tvilsomme seanser. Ta en drink ved Bar el Barril og et måltid ved La Chucha Anticuchos II og reis videre.

ATALAYA

Landsbyene mellom Pucallpa og Atalaya er ikke vant til besøkende, og ønsker det heller ikke. Både Iparia og Bolognesi har gjestehus, men turister blir ikke spesielt godt mottatt. Innbyggerne i Atalaya er derimot glade for besøk og byen er hyggelig. Her finnes mange servering-/og overnattingssteder og det er mulighet for utflukter til urbefolkning og regnskog i området. Spis godt ved Chocolate & Pimienta og sov godt på Royal Forest.

ELVESAFARI

Herfra kjører båtene kun i dagslys. Elven blir striere og reisen blir mer safari enn elvecruise. Det er slutt på komfortable ferger og over i smale aluminiumskanoer med heftige motorer for å trosse strømmen. Første stopp er Sephua. Primitive trehus, noen tynt supplerte kolonialforretninger og en militærleir. Du finner derimot både gjestehus og enkle serveringssteder. Mange jobber med tømmerhogst og avskogingen i området er betydelig.

Både Machiguenga, Amawakas, Piro og Yora stammer holder til i området, men det er Mestizos folket som dominerer handelen

CAMISEA

Et av områdets største gassfelt har vært i drift siden 1970 årene. Etter enorme inngrep i naturen er anlegget i dag automatisert og gassen føres gjennom nasjonalparker og andesfjellene til naturreservatet Paracas ved Atlanterhavskysten. Foruten barer, fengsel og gjestehus har bosetningen eget bordellkvarter. Inget sted for turister og etter korte stopp med forsyninger i landsbyene rundt fortsetter fergene videre på Urubambaelven.

Etter århundrer med utnyttelse er det forståelig skepsis til utlendinger

TIMPIA

Etterhvert som den militære tilstedeværelsen avtar seiler du inn i Machiguenga reservatet hvor godt over 100 familier har etablert bosetningen Timpia. Ingen hotell, men lokale er vandt med å tilrettelegge kost og losji for besøkende. Rundt landsbyen ligger enkle hytter som gode utgangspunkt for jungelopplevelser og innføring i kulturen til amazonasfolket. Ta turen til en av de geotermiske kildene for å oppleve hundrevis av arapapegøyer.

For de eventyrlystne er Timpia godt utgangspunkt for jungelvandring og historier fra shamaner

PONGO DE MAINIQUE

Vannveien forserer Vilcabamba via et 40m bredt fjellpass. Det er spektakulært, men heftig med 450m høydeforskjell på 3km. I de orkideklede fjellsidene kan du se apekatter og pappegøyer, men det er vanskelig å fokusere på noe annet enn strykene. At Tonkini elven stuper flere hundre meter ned fra fjellsiden får du derimot med deg. Det lokale urfolket Machiguenga omtaler fortsatt katarakten som inngangsporten til det neste liv.

VANNVEI ELLER LANDVEI

Hvorvidt du kan reise på eller langs Rio Urubamba avhenger av strøm og vannstand i elven. Både Ivochote, Kiteni, Palma Real og Quillabamba er byer med infrastruktur, samt en rekke hotell, restauranter og veitilknytning. Båter og busser korresponderer, men avgang kan være neste dag. Å forsere Pongo de Mainique med båt i regntiden (desember til mars) er dristig. Veier kan også være stengt, og vandring kan være eneste mulighet. 

MACHU PICCHU TIL TITICACA

RIO URUBAMBA

Du kan følge Rio Urubamba fra Khunurana ved Titicacasjøen via Cusco og Ollantaytambo til Machu Picchu (Aguas Calientes). Herfra kan du ta det overprisede toget eller rusle langs togskinnene til Hidroelectrica, og ned til de varme kildene ved Cocalmayo. Du får minibuss fra Santa Teresa til Santa Rosa, og videre til Quilebamba for båt på Rio Urubamba. Det er ellers en flott tur blant risterrasser og incaruiner til elven blir farbar.

Spørsmål? Spør Reiseeksperten